Hva byr den digitale fremtiden på og hvorfor bør vi samarbeide?

Første steg i riktig retning

Da vi tok kontakt med Fylkesmannen for å få støtte til Digitale Helgeland, var det fordi vi så at denne utviklingen stiller nye krav til kommunene. Krav til kompetanse, til kvalitet, effektivitet og krav til endring. Vi så at kunnskapen vi har må forbedres, den må utfordres og den må økes. Et langsiktig prosjekt som vi innledningsvis beskrev som «tusen og en dag». Vi tenkte at prosjektet ikke handlet om å forandre folk, for det er nærmest umulig, men vi ønsket at vi alle kunne forbedre oss. Vi kunne arbeide sammen om digital utvikling.

Vi er alle digitale innbyggere

Vi vet at dagens samfunn har startet den digitale reisen. Ingen oppsøker banken og mobiltelefonen forteller deg hvor du skal kjøre. Vi leverer skattemeldingen digitalt og elevene opplever både å få hjemmeundervisning og støtte gjennom digitale hjelpemidler. Dette er begynnelsen. Vi vil få digitale hjelpemidler som vi kunne overvåke egen helse, biler som kjører av seg selv, musikkprogrammer som tar utgangspunkt i din psykiske tilstand og vi vil få vår egen avatar som vil kjenne oss bedre enn oss selv. Mye av dette vil være teknologi innbyggerne vil ta i bruk privat og det vil over tid bli slik at de forventer at vi som kommuner kan motta og bruke denne informasjonen for å gi gode, relevante tjenester. Uansett forventer de at vi har et digitalt valg og at vi behersker gode løsninger som støtter, forbedrer og forenkler kommunale prosesser. I Brønnøy satt vi i gang et prosjekt med kunstig intelligens og oppfølging av personer med demens. Teknologien ble bedre kjent med pasienten og kunne gi gode forslag til håndtering til de ansatte. En pilot som ble utviklet over 3 måneder. Konklusjonen fra helsemedarbeiderne som deltok var; «hadde vi hatt dette kunne vi forbedret oppfølgingen av den enkelte pasient betydelig…»

Vi vil stå overfor økt bruk av stordata (big-data), flere sensorer som er koblet sammen (IoT – Tingenes Internett) og datasystemer i rask utvikling som vil bidra til å effektivisere kommunenes tjenestetilbud og oppgaveløsning. Vi vil være avhengig av å lykkes med digitalisering, når trenden de neste ti årene går mot en høyere etterspørsel etter omsorgstjenester og lavere inntektsvekst.

Viktige suksesskriterier

• Ledelsesforankring, både toppledelsen og lederne for de ulike virksomhetsområdene må ta aktivt eierskap til den digitale omstillingen.
• De ansatte må involveres for at vi skal lykkes.
• Det må gis plass til dem som ildsjeler og de som virkelig vil være med å prege neste generasjon kommune.
• Vi må lære av hverandre. Fagfolk på tvers av kommunegrensene er opptatt av å gjøre hverdagen bedre for innbyggerne. Belønn innovasjon og folk som kommer meg gode ideer til forbedring og forenkling.
• Vi må tørre og utfordre styringsstrukturen, organiseringen og arbeidsprosessene.
• Gevinstene må beskrives godt og vi må styre etter å hente dem ut. Gevinster enten som rene forbedringer og/eller effektiviseringer. Det kan ta tid å realisere, derfor er det viktig at de ikke blir glemt eller utelatt.
• Rekruttere folk som har spisskompetanse og legg til rette for at vi lærer av disse for å institusjonalisere arbeidsprosesser og arbeidskvaliteter.
• Ledelse av prosjekter, god styring av programmer og portefølje blir viktige verktøy
• Digitaliseringsprosesser og innkjøp av løsninger og tjenester må gjøres i felleskap (der Digitale Helgeland leder prosessene).

Pål Trælvik deler sine tanker om Digitale Helgeland.